Tanker i ventetiden!

Heisann :)

Det nærmer seg termin med stormskritt og jeg gleder meg så mye til å hilse på lillemor.
Det er nå  ca.6 uker til termin og jeg er så spent.

Jeg lurer sånn på hvordan det vil bli å ha en baby i armene, en baby som verdens beste og jeg har skapt. Hvordan vil den følelsen være mon tro?
Jeg er så nysgjerrig på hvordan vår nye hverdag kommer til å bli.
Selvom jeg gleder meg kjempe masse til å møte mitt kommende barn, så må jeg også innrømme at det er litt skremmende også. Nesten litt uvirkelig på en måte.

I 30 år har jeg kun hatt meg selv å tenke på. Jeg har levd livet og jeg har storkost meg. Og nå skal et lite barn inn i livet mitt, ta opp all min tid. Jeg må prioritere andre ting å gi alt jeg har for å følge opp den lille og gi all min kjærlighet til min lille baby. Det høres ut som livet mitt vil gå i tusen knas, men det vil det jo ikke.
Misforstå meg rett, jeg gleder meg til dette, jeg ser frem til å ha noen andre å tenke på enn meg selv, men det er en så rar og spesiell følelse som jeg ikke kan beskrive. De sier at livet starter når det kommer et lite barn i hus og jeg må innrømme at jeg vet ikke helt om jeg tror på det. For jeg har levd et helt fantastisk liv til nå, med mange nedturer, men også mange oppturer.
Jeg tror kanskje jeg bare må oppleve det for å kunne si at "livet starter når du har fått barn".

Jeg har alltid ønsket meg barn, og jeg husker da jeg var rundt 16-17 år, da skulle jeg ha alle barna mine innen jeg var 25 år. Og ønsket om å få barn på den tiden var veldig stor. I de senere år har jeg alltid ønsket meg barn, men det har ikke vært noe hast og jeg har alltid sagt til meg selv at jeg må kunne klare å ta vare på meg selv før jeg får barn i livet mitt. I tillegg har jeg sagt at det er ikke noe hast. Og vips så satt jeg her da, med min gravidmage, ikke helt sikker på hvordan det er og ha sitt eget barn i armene. Mange tanker flyr igjennom hodet mitt om dagen og jeg ser bare frem til den dagen vesle jenta kommer :)

Jeg har hatt noen gravide rundt meg, og jeg trodde alltid før at jeg ville bli ei som var "veldig gravid", hvis du forstår hva jeg mener. Men jeg har aldri vært "veldig gravid". Jeg ser folk rundt meg, både ukjente og kjente som virkelig er gravide og som tar gravid rollen fullt ut.
Alle sier at det er så fantastisk å gå gravid, jeg er av annen oppfatning. Det er ikke fantastisk å gå gravid. Det aller beste med å gå gravid er å kjenne liv hver dag, kjenne bevegelsene og sparkene til lillemor inni magen. Jeg syntes det er gøy når jeg pirker på magen, og plutselig får jeg det sparket tilbake. Det er akkurat som hun sier "jeg er her mamma". Det er fantastisk. Og ikke minst planleggingen og å gjøre forberedelser til babyen kommer.

Utover det er det ikke så veldig gøy å gå gravid. Det er mange plager, selvom jeg har vært veldig heldig med svangerskapet. Ikke har jeg gått opp mange kiloene heller per dags dato, så jeg har vært heldig :) Det er ikke gøy og ha vondt både her og der, gå kvalm, kaste opp, bekymre seg for både ditt og datt. Ligge vondt om natten, snu og vri og vende på seg og fly på wc hele tiden. Magen som allerede er stor vokser og blir enorm og plutselig skal noen ut av det blå bare ta på magen din uten at du liker det overhodet. Jeg hører flere si "det må du bare finne deg i", men hvordan kan man finne seg i det da?
Jeg har aldri likt og bli tatt på  før og liker ikke og bli tatt på nå som jeg er gravid heller, men jeg forstår også de som har et stort behov for å kjenne på gravid mager, jeg har jo tatt på noen få selv og må jo si at det er veldig rart og litt fint, men jeg har alltid spurt om jeg kan ta på. Og da blir det noe annet.For får man et nei, så er det veldig greit.
Her forleden var det ei som sa: "Gravide kvinner er noe av det fantastiske man kan se", Jeg må få lov til å være uenig..hehe....

Så dette må vi jenter igjennom, og Gudskjelov kommer det noe godt ut av det, nemmelig en baby, en baby som jeg har båret inni meg i nesten et helt år. Herrefred, det er så rart og så fint. Og jeg syntes det er på tide at hun kommer ut snart. Men hun kommer når hun er klar og da skal mamma og pappa ta henne imot med åpne armer å elske henne over alt på denne jord, selvom vi allerede elsker henne over alt på jord.

 Jeg har mange ting som jeg ser frem til når lillemor entrer denne verden. Jeg gleder meg til trilleturer, stelle på henne, kose med henne og gi mer enn mest med kjærlighet, høre henne pludre i vuggen, vise henne frem til familie og venner, ha henne i armene mine og mange mange flere ting.
Jeg har også ting som jeg ikke direkte er engstelig for, men som jeg tenker litt på og det er blant annet "Hvordan skal jeg klare amming", "Hvordan skal jeg holde huset i orden hvis hele dagen brukes til å sitte med amming fordi man kanskje ikke får det til ordentlig", "Vil jeg sove dårlig hver natt", "Er det virkelig sant at man får uante krefter når man har fått barn", "Vil jeg bli for overbeskyttende", "Hva mer kan jeg gjøre for å få lillemor til å slutte å gråte"....ja, det er blant annet slike ting jeg tenker litt på innimellom, men som jeg helt sikkert vil få svar på når jeg er i situasjonen.

Det er mange ting som er ukjent og da er jeg så heldig som har så mange fine og gode mennesker rundt meg som kan gi råd og tips og hjelpe til. Det tror jeg er gull verdt.  Selvom vi også må finne ut av ting selv.

Jeg er muligens litt personlig i dette innlegget her, men jeg er meg. Jeg har mange tanker inni hodet mitt som jeg har behov for å få ned å dele, og det syntes jeg er helt greit.Som du skjønner er det mange ting man tenker på når man går gravid, både gode tanker og litt skremmende og ukjente tanker, men jeg tror det er normalt. Iallefall så er det slik det er for meg.

Jeg vet jeg er på vei inn i en fin tid, en ny epoke, nye kaptiler skal formes og lagres og jeg ser frem til å fortsettelsen :)



Smil fra ei glad, tankefull og høygravid kommende mamma. Skrev jeg virkelig det, ja, tenk jeg blir mamma snart....sprøtt ;)

(bildene er lånt fra google.com)

 

Nobdy has spoken out loud yet

Speak out loud!

Annette

Annette

30, Notodden

Jeg er ei glad og sprudlete jente med masse ben i nesen som liker interiør, mote, make-up, trening, venner, shopping og champagne. Ja, med andre ord, alt som er gøy og verdt å få med seg. Jeg har en bachelorgrad i varehandelsledelse fra Handelshøyskolen BI Oslo og jobber fortiden som Prosjekt ansvarlig for Peri Norge. Jeg er opprinnelig fra Drammen, men kjærligheten fikk meg til Notodden :) :) For kommersielle henvendelser, send meg en mail på constanceline@hotmail.com

Matbloggtoppen

Kategorier

Arkiv

hits